Då var kvelden og min andre opptreden på en Amerikansk standup-scene unnagjort. Og det må man vel si var en ganske uforbeholden suksess. Eg fikk med alle poengene eg ville og publikum lo og klappet. Det var veldig gøy, for man vet aldri om ting kan oversettes eller ikkje. Eg møtte også mange komikere og fikk mange nye kontakter, kem vet, kanskje var den nye Louis C.K der, og då er det ikkje dumt å kjenne han:) Det er veldig artig å se kor like komikere er, i alle land. Man har ett brorskap når man står på scenen, og alle har sine historier å komme med.
Selve kvelden var en bisarr miks av kabaret, en vanvittig konferansier og en fyr som lagde trommevirvel-lyder på danskebåt-synthesizeren sin på vitsene te komikerne, når de ikke ville det. Han gjorde det på meg og, men det var nesten bare gøy. Man kan ikkje bli sur på en fyr som har farget hår og bart og bruker scenenavnet Bob Music! Showet i seg sjøl varte i 4,5 (!) timer. Konferansieren var det mest scenekåte eg noensinne har sett. Han kom inn og gjorde showtunes som karakteren Freddy Rico. Det var i mangel av ett bedre ord, spesielt.
Men, det gikk veldig bra som sagt og eg tror eg kunne skrevet 20 minutter her og no og gjort flere opptredener, men det får vente til neste tur og New York:)
Bacheloroppgave
for 17 år siden
