Nye folk inn i folkedebatten

Jeg leser om denne noe pussige damen Hanne Nabintu Herland. Hun virker som ett friskt pust syns eg, litt gal men det er jo bra at noen har meninger i rare retninger også. Og rar er hun for hun tror tydeligvis på horoskop og preiker om at hun er skorpion samt dette: -Heldigvis har jeg ascendanten i Skytten. Den er sånn livsglad og menneskekjær. Så jeg har en voldsom oppdrift i personligheten min. Kanskje det er en av grunnene til at jeg med såpass letthet tåler at store deler av Norges befolkning er sinte på meg. Nuff said.

For Norge er ett merkelig land, der tall ofte betyr mer enn kvalitet og pizza er ikke god før den har blitt solgt i milliarder. For det trengs virkelig en debatt over hele fjølen i Norge syns no eg, eller egentlig er det ikkje en debatt som trengs, men handling. At det kommer noen inn med rare meninger er bare positivt for å vekke folk til å reagere. Det eg har tenkt mest på i det siste er den totalt feilslåtte Narkotika-politikken Norge fører. Og det er ikkje snakk om at den går litt bra, den går totalt på dunken. KRF, partiet som denne Nabintu talte for, da hun ble kjent, nekter i Bergen å innføre sprøyterom på prinsipielt grunnlag. Det er jo litt rart når vi i alle former av ordet realitet har ett uoffisielt sprøyterom på Nygårdshøyden som bare forsvinner ned i sitt sorte hull av ydmykelse og lidelse.

Min mening om narkomane er delt, for eg mener at alle har ett valg. På høyden er det ofte historier som har gjort livssituasjonen nesten totalt umulig, gjennom en helt elendig oppvekst eller psykiske lidelser, med manglende oppfølging fra det offentlige. For på den andre siden, så kjenner eg sjøl folk som har blitt sprøytenarkomane som ikkje kan skylde på annet enn dårlig dømmekraft og forferdelige dårlige livsavgjørelser. Men, noe må gjøres med de uansett, de kan ikkje ha det sånn.

I Italia finnes det ett opplegg som virker å ha forstått hva som skal til, dette er ett tilbud der de altså får muligheter til å bli totalt rusfri og kunne gå ut igjen i samfunnet. Hvis man tenker på hvor mye narkomane koster samfunnet i dag, hva med å lage ett sånt senter dyp inne i Hedmarkens skoger eller på Hardangervidden? For rehabiliteringen i disse tilfellene er ikke gjort på 6 uker, men kanskje 6 år. Men, i lengden vil det jo spare samfunnet. Dette blir kanskje vel naivistisk, men ett eller annet må jo gjøres.

Pis Shipmakers

Skjemtegauk 09! Del 2.

Hepp hepp. Eg va vel midt i å forklare nervøsiteten før showet begynte.Når folk begynner å komme og eg vet at det er en god mengde folk begynner nervene faktisk å roe seg litt, i motsetning til det man skulle tro. For eg må alltid tro at hvis det er folk der, og de er stille. Så vil de le av det eg har å si, det er der eg får min selvtillit som underholder fra. Så vi setter i gang, det er varmt i lokalet. De er litt treige å få i gang, og komikerne som er før meg på scenen må jobbe hardt for å holde fokus oppe hos øltørste Sunnmøringer. Eg er nede i lokalet og går nevrotisk fram og tilbake mens eg ser på settlisten min. Det er rart at eg ser på settlisten min så mye, for det eneste jeg egentlig tenker på før jeg skal stå er den første setningen eg skal si. Den aller aller første, for det er der total overvinning av publikum kan vinnes, sitter ikkje den første setningen så kan du aldri få ett hundre prosent bra sett, iallefall i mine øyne. Pausen kommer og det er meg og doffen igjen. Vi har alle fått ett kvarter å opptre på. Eg skal på, intromusikken kommer. Det er herlige Mr. Vain fra 90-tallet, og eg merker at eg er i godlune. Den første vitsen sitter som en kule og eg rir på punch etter punch. Når standup funker er det som å slå ett perfekt utslag i golf, du merker ikkje at du treffer ballen engang, du bare gjør det, og alt er herlig, når ingenting funker er det som å stå i roughen og treske avgårde, du prøver å komme deg opp men alt du gjør får bare deg lengre ned i jorda, eller ned i anseelse hos publikum. Men, denne kvelden fløt alt flott, og det var vanvittig gøy å få være med på Skjemtegauk. De hadde sågar en avstemning der alle publikummerne hadde fått kort med navnene på komikerne på, hvor de skulle krysse av for hvem de syntes var best. Den med flest stemmer vinner Årets Skjemtegauk! Og i år ble det Vidar Hodnekvam, denne herlige lubne komikeren fra Knarvik. So rejoice:)

pis candlestickmakers

Skjemtegauk 09! Del 1

I helgen har eg og fire andre komikere vært i Ulsteinvik for å delta i verdens minste Standup-festival; Nemlig Skjemtegauk. Det var virkelig en veldig kjekk helg og en veldig artig opplevelse. Norge hadde hatt godt av å ha flere initiativtakere som Geir og Åge Breivik som gjorde en ypperlig jobb. Vi kom på fredag og reiste inn i den herlig røffe naturen som er i Sunnmøre. Vel fremme på gården til familien til Breivik-familien fikk vi oss innlosjert og gitt en pils i hånden i solsteiken, og det må vel kunne sies at vi var meget fornøyd med det. Det er alltid fett å møte komikere fra ulike deler av landet for da vet man at praten blir bare bransje og fjaserelatert. Komikerne som deltok var Jahn Gorakh Mjaavatten Bremdal, Joakim Skage, Doffedutten og en gammel traver som har gjort comeback i Andre Ulveseter. På fredagen var det bare drikking og grilling og litt drikking til.

På lørdagen var kvelden for showet, holdt på et sted som heter Skibet, som er bygget av en annen standup-komiker, nemlig Fredrik Steen. Lokalet var ypperlig og både scene, stolsetting, lyd og lys fungerte som det skulle. Og hvis man har gjort standup på små steder, som mange av oss har så vet man at dette ikke er en selvfølge. Men, det er det som er kult med skjemtegauk, gutta som styrer showet har peiling på og digger standup og vet hvordan man skal få en kveld til å funke. Showstart var no ikkje lenge unna, og nervøse toalettbesøk samt herlig flatterende flatulens var begynt å samle seg opp. Eg e på jobb og no e pausen over. Så eg får ta resten i del 2. to be kontinuerlig....

pis jokesters