Ricks i morgen!

Då e det klart for min første opptreden på sommerstandupen på Ricks. Vi håper selvsagt å gjenta suksessen fra forrige gang. Og eg gleder meg til å stå på ricks igjen. Er alltid bra å stå der for selv om det er en klisje så har Bergen, landets om ikke Nordens beste standup-publikum. Det er alltid rart med Ricks fordi det er liksom hjemmebanen og en vil så gjerne gjøre det så bra, samtidig som eg har lyst å ha så mye nytt materiale som mulig. No er ikkje nytt og bra alltid to ord som kan brukes i samme setning når det gjelder standup alltid, men eg har god tro på at det kommer til å bli veldig gøy.

Vi har jo hatt noen store ting som har skjedd i det siste. Først og fremst er jo bortgangen til Michael Jackson en stor, stor nyhet. Folk virker å ta helt ekstremt mye på vei for at han har dødd. Eg mener ingen offense til noen, men det er ingen offentlige personer eg ville grenet og vært utrøstelig hvis vedkommende hadde gått bort. Dette høres kanskje hardt ut, men hvis eg ikkje har møtt eller kjenner de i det hele tatt. Så skjønner eg ikkje kordan den type reaksjoner kan forekomme. De forekommer iallefall ikkje hos meg. Med Jackson er det jo sånn at folk reagerer så voldsomt at det er på grensen til dødsfall i familien. Så hvis du griner så mye for Jackson kor mye skal du grine for ett familiemedlem, må jo bli ut av alle kroppsåpninger det. Han laget bra musikk og eg har hørt mye på han, men det slutter egentlig der. Alt annet han sto for var jo totalt forkvaklet, merkelig syn på gutter samt det at han aldri vokste opp fordi han ikkje hadde noen barndom. No skal ikkje eg vere for hard her, men det finnes folk som har hatt verre barndom enn han, som ikkje løp rundt med en apekatt og red på karuseller dagen lang i sitt voksne liv. Tror nok det blir noen Jackson-vitser i morgen merker eg ja.

pis Moonwalkers