lørdag 18. juli 2009

Nye folk inn i folkedebatten

Jeg leser om denne noe pussige damen Hanne Nabintu Herland. Hun virker som ett friskt pust syns eg, litt gal men det er jo bra at noen har meninger i rare retninger også. Og rar er hun for hun tror tydeligvis på horoskop og preiker om at hun er skorpion samt dette: -Heldigvis har jeg ascendanten i Skytten. Den er sånn livsglad og menneskekjær. Så jeg har en voldsom oppdrift i personligheten min. Kanskje det er en av grunnene til at jeg med såpass letthet tåler at store deler av Norges befolkning er sinte på meg. Nuff said.

For Norge er ett merkelig land, der tall ofte betyr mer enn kvalitet og pizza er ikke god før den har blitt solgt i milliarder. For det trengs virkelig en debatt over hele fjølen i Norge syns no eg, eller egentlig er det ikkje en debatt som trengs, men handling. At det kommer noen inn med rare meninger er bare positivt for å vekke folk til å reagere. Det eg har tenkt mest på i det siste er den totalt feilslåtte Narkotika-politikken Norge fører. Og det er ikkje snakk om at den går litt bra, den går totalt på dunken. KRF, partiet som denne Nabintu talte for, da hun ble kjent, nekter i Bergen å innføre sprøyterom på prinsipielt grunnlag. Det er jo litt rart når vi i alle former av ordet realitet har ett uoffisielt sprøyterom på Nygårdshøyden som bare forsvinner ned i sitt sorte hull av ydmykelse og lidelse.

Min mening om narkomane er delt, for eg mener at alle har ett valg. På høyden er det ofte historier som har gjort livssituasjonen nesten totalt umulig, gjennom en helt elendig oppvekst eller psykiske lidelser, med manglende oppfølging fra det offentlige. For på den andre siden, så kjenner eg sjøl folk som har blitt sprøytenarkomane som ikkje kan skylde på annet enn dårlig dømmekraft og forferdelige dårlige livsavgjørelser. Men, noe må gjøres med de uansett, de kan ikkje ha det sånn.

I Italia finnes det ett opplegg som virker å ha forstått hva som skal til, dette er ett tilbud der de altså får muligheter til å bli totalt rusfri og kunne gå ut igjen i samfunnet. Hvis man tenker på hvor mye narkomane koster samfunnet i dag, hva med å lage ett sånt senter dyp inne i Hedmarkens skoger eller på Hardangervidden? For rehabiliteringen i disse tilfellene er ikke gjort på 6 uker, men kanskje 6 år. Men, i lengden vil det jo spare samfunnet. Dette blir kanskje vel naivistisk, men ett eller annet må jo gjøres.

Pis Shipmakers

tirsdag 7. juli 2009

Skjemtegauk 09! Del 2.

Hepp hepp. Eg va vel midt i å forklare nervøsiteten før showet begynte.Når folk begynner å komme og eg vet at det er en god mengde folk begynner nervene faktisk å roe seg litt, i motsetning til det man skulle tro. For eg må alltid tro at hvis det er folk der, og de er stille. Så vil de le av det eg har å si, det er der eg får min selvtillit som underholder fra. Så vi setter i gang, det er varmt i lokalet. De er litt treige å få i gang, og komikerne som er før meg på scenen må jobbe hardt for å holde fokus oppe hos øltørste Sunnmøringer. Eg er nede i lokalet og går nevrotisk fram og tilbake mens eg ser på settlisten min. Det er rart at eg ser på settlisten min så mye, for det eneste jeg egentlig tenker på før jeg skal stå er den første setningen eg skal si. Den aller aller første, for det er der total overvinning av publikum kan vinnes, sitter ikkje den første setningen så kan du aldri få ett hundre prosent bra sett, iallefall i mine øyne. Pausen kommer og det er meg og doffen igjen. Vi har alle fått ett kvarter å opptre på. Eg skal på, intromusikken kommer. Det er herlige Mr. Vain fra 90-tallet, og eg merker at eg er i godlune. Den første vitsen sitter som en kule og eg rir på punch etter punch. Når standup funker er det som å slå ett perfekt utslag i golf, du merker ikkje at du treffer ballen engang, du bare gjør det, og alt er herlig, når ingenting funker er det som å stå i roughen og treske avgårde, du prøver å komme deg opp men alt du gjør får bare deg lengre ned i jorda, eller ned i anseelse hos publikum. Men, denne kvelden fløt alt flott, og det var vanvittig gøy å få være med på Skjemtegauk. De hadde sågar en avstemning der alle publikummerne hadde fått kort med navnene på komikerne på, hvor de skulle krysse av for hvem de syntes var best. Den med flest stemmer vinner Årets Skjemtegauk! Og i år ble det Vidar Hodnekvam, denne herlige lubne komikeren fra Knarvik. So rejoice:)

pis candlestickmakers

mandag 6. juli 2009

Skjemtegauk 09! Del 1

I helgen har eg og fire andre komikere vært i Ulsteinvik for å delta i verdens minste Standup-festival; Nemlig Skjemtegauk. Det var virkelig en veldig kjekk helg og en veldig artig opplevelse. Norge hadde hatt godt av å ha flere initiativtakere som Geir og Åge Breivik som gjorde en ypperlig jobb. Vi kom på fredag og reiste inn i den herlig røffe naturen som er i Sunnmøre. Vel fremme på gården til familien til Breivik-familien fikk vi oss innlosjert og gitt en pils i hånden i solsteiken, og det må vel kunne sies at vi var meget fornøyd med det. Det er alltid fett å møte komikere fra ulike deler av landet for da vet man at praten blir bare bransje og fjaserelatert. Komikerne som deltok var Jahn Gorakh Mjaavatten Bremdal, Joakim Skage, Doffedutten og en gammel traver som har gjort comeback i Andre Ulveseter. På fredagen var det bare drikking og grilling og litt drikking til.

På lørdagen var kvelden for showet, holdt på et sted som heter Skibet, som er bygget av en annen standup-komiker, nemlig Fredrik Steen. Lokalet var ypperlig og både scene, stolsetting, lyd og lys fungerte som det skulle. Og hvis man har gjort standup på små steder, som mange av oss har så vet man at dette ikke er en selvfølge. Men, det er det som er kult med skjemtegauk, gutta som styrer showet har peiling på og digger standup og vet hvordan man skal få en kveld til å funke. Showstart var no ikkje lenge unna, og nervøse toalettbesøk samt herlig flatterende flatulens var begynt å samle seg opp. Eg e på jobb og no e pausen over. Så eg får ta resten i del 2. to be kontinuerlig....

pis jokesters

tirsdag 30. juni 2009

Ricks i morgen!

Då e det klart for min første opptreden på sommerstandupen på Ricks. Vi håper selvsagt å gjenta suksessen fra forrige gang. Og eg gleder meg til å stå på ricks igjen. Er alltid bra å stå der for selv om det er en klisje så har Bergen, landets om ikke Nordens beste standup-publikum. Det er alltid rart med Ricks fordi det er liksom hjemmebanen og en vil så gjerne gjøre det så bra, samtidig som eg har lyst å ha så mye nytt materiale som mulig. No er ikkje nytt og bra alltid to ord som kan brukes i samme setning når det gjelder standup alltid, men eg har god tro på at det kommer til å bli veldig gøy.

Vi har jo hatt noen store ting som har skjedd i det siste. Først og fremst er jo bortgangen til Michael Jackson en stor, stor nyhet. Folk virker å ta helt ekstremt mye på vei for at han har dødd. Eg mener ingen offense til noen, men det er ingen offentlige personer eg ville grenet og vært utrøstelig hvis vedkommende hadde gått bort. Dette høres kanskje hardt ut, men hvis eg ikkje har møtt eller kjenner de i det hele tatt. Så skjønner eg ikkje kordan den type reaksjoner kan forekomme. De forekommer iallefall ikkje hos meg. Med Jackson er det jo sånn at folk reagerer så voldsomt at det er på grensen til dødsfall i familien. Så hvis du griner så mye for Jackson kor mye skal du grine for ett familiemedlem, må jo bli ut av alle kroppsåpninger det. Han laget bra musikk og eg har hørt mye på han, men det slutter egentlig der. Alt annet han sto for var jo totalt forkvaklet, merkelig syn på gutter samt det at han aldri vokste opp fordi han ikkje hadde noen barndom. No skal ikkje eg vere for hard her, men det finnes folk som har hatt verre barndom enn han, som ikkje løp rundt med en apekatt og red på karuseller dagen lang i sitt voksne liv. Tror nok det blir noen Jackson-vitser i morgen merker eg ja.

pis Moonwalkers

lørdag 27. juni 2009

Min beibi har komt hjem!

Min beibi har komt hjem, hun har komt hjem. Men no har hon fått klypetang så hon måsje være slem.
Hon klypar meg med klypetang,
hon klypar meg med klypetang.
Og eg gråter stille og synger min sang.
He-hei he-hei.

Dette var altså fritt etter de-Lillos. Mausen i bausen, solen skinner, brann vinner og i min sofa sitter kvinnen over alle kvinner. Det er god stemning å ha Elli ut av sykehuset igjen asså. I dag skal vi på sommerfest med familien, etablert som bare det. Etter det skal vi se på tapetprøver og drikke drambuie. Nei, vi skal ikkje det, slapp av Selda. Vi er fremdeles ville og gale ikkje helt-ungdommer, men familiefest er å priotere akkurat i dag. No gleder eg meg og til Skjemtegauk, skal blir kjekt å gjøre standup igjen, tre ukers pause er mer enn nok sommerferie spør du meg. Men, sånn er sommeren for oss som ikkje er helt kjent endå. Neste år blir det kanskje ett sommershow eller en revy. Men, vi har da også standup-show på Ricks på sommeren og eg tror da vitterlig at yours truly skal opptre der, det blir vel 2. Juli tror eg. Så still der eller ti still

pis analburpers

torsdag 25. juni 2009

Lunsjblogging.

Fritt etter en sommerlåt av Postgirobygget:

Eg sitter her i lunsjpausen,
og ser på en pc.
En sommerdag eg burde ha fri.
I dag har eg bare vasket, laget mat
og ryddet badet.
Det verste er eg jobber til ni.

På bordet ligger blader med kulørte sider,
som ingen burde lese noe i.
Men, eg har lest hver side av alle Se og Hør,
januar-juni no i 2009.

Eg siar takk ska du få,
for eg kosar meg nå.
Eg e som Rune,
jobbar i Bergen Kommune.
Eg har fått meg helt egen kopp.
På den står det kvinner og kropp.
Kaffi er alt eg har i systemet,
på kassen bærer eg stolt på emblemet.
For alle vi som jobber i kommunen,
vi syns privatisering er flopp.



Eg e ikkje helt sikker på korfor eg skrev dette, men eg tror eg har fått heteslag, samt at eg e jævli fornøyd med at eg får gå med Roar Reiseshorts på meg når eg er på jobb.

Pis asteroidsuckers.

tirsdag 23. juni 2009

Tilbake i byen med Ellinor:)

Då har vi kommet oss hjem fra Oslo etter to dager. Har hatt en meget kjekk tur, men tankene har vært mye hos min kjæreste som er på sykehuset med sin hofte, som forresten ser ut til å bli stadig bedre. Det er veldig kjekt for oss begge, og nå håper vi på at hon ska få lov til å komme hjem fra sykehuset te helgen. Det hadde vert godt å ha hon under mitt tak igjen, trenger en til å si fra at eg ska rydde og klype meg med den nye skumle klypetingen sin, som hon sier er for å ta på klær, men som eg tror er ett tortur-redskap for uryddige kjærestar.

I Oslo har vi vært, på audition for ett humorkonsept som NRK har, som heter den Norske Humor. Der skal de då finne norges nye humortalenter, og eg må jo ha selvtillit nok til å tro at eg ett slikt ett:) Meg og Doffen gjorde vår alfabet-sketsj og det gikk meget bra, beste gjennomgangen var foran juryen så det er jo bra. Etter det ble vi spurt om vi kunne imitere dialekter og slikt, Doffen va snill og sa at eg va flink til det. Så eg fikk dra både Jan Fredrik Carlsen og vår alles favorittstril Mons Ivar Mjelde foran panelet. Og det lot de til å like. Doffen tok sin etterligning også, landets korteste imitasjon, som er av Åge Hareides Latter.

Grim og Tine som var med på Ikkje-olympiske leikar videoen var og med og gjorde det fint på sin audition. Anders MacAuley var på audition noen timer før oss og sa at han var passe fornøyd. Så vi var fornøyd når vi satt på toget hjem igjen, der en ide for å lage en spoof av NSB-reklamene dukket, opp. Blir det morsomt? Vi e usikre, men følg med. Eller ikkje følg med, men les bloggen min for no skal eg love å holde han i drift.

Pis pigeonlovers.

mandag 22. juni 2009

I Tigerstaden...

Hepp to the hopp. Då er meg og Grim og mr Doff samlet i Oslo for å prøve oss i den Norske humoren. Siden en av de som skulle være med på audition med oss ikkje kom, så har meg og Doffen bestemt oss for å ta en ide som de hadde for noen år siden. Det er alfabetet. Nuff said. Så håper de ler av det da disse Oschlo-folka. Oschlo er ett rart sted må eg si, eg vet ikkje ka det e, men eg synes luften alltid har en lett os av arroganse her. At distriktene er alt nord for Sinsen-krysset, og når man sier at man driver med komikk så sier de, "åja, i lokalmiljøet ditt da eller?" Lokalmiljø er en bygd rompefjes. Det finnes scener utenfor Oslo, Bergen har det beste Storkonsert-anlegget i landet med Koengen, Stavanger har det beste Revy-miljøet og Trondheim har.... Trondheim har sikkert noe de og, billigste vestutsalg. Eg vetsje. Men, no er det øving og wokking. Eg tror dette kan bli særs artig. Noe annet som er særs morsomt er denne karen. Som opptrådde siste klubbkvelden i vår på Ricks, verdens herligste sjokk-komiker; Jason Rouse.




søndag 21. juni 2009

Herre Jemini, det var en stund siden ja.

No e det vel ett halvt år siden siste blogginnlegg her. Skammer seg litt, det gjør eg. Men, no er eg tebake fordi eg har litt å skrive om. Det har jo skjedd en del saker og ting siden sist. Kjæreste har eg fått meg, blitt onkel for andre gang, samt gjort masse standupjobber for ulike folk med ulik respons:) Eg har hatt en liten personlig krise, som innebar totalredsel for alt som hadde med selvangivelsen å gjøre. Til det punkt at eg tror det gikk utover mine standup-opptredener for det var noe som gnagde på meg hele tiden. Det var jo selvsagt bare en total irrasjonell frykt, men en frykt er en frykt, irrasjonell eller ikkje. Merker at eg e fryktelig usikker på stavemetoden til irrasjonell men det får gå for denne gang. Tilbake til skatten så va det bare så noia med konvolutter med vindu i, eg dyttet det framfor meg helt til det virket som ett fjell som eg rett og slett ikkje ville klare å stige over. Det som var så herlig irriterende var at når meg og Ellinor satte oss ned med det så var det hele over på en liten time, selvangivelsen var innlevert, nullos problemos. Vi er ett bra par meg og Elli på den måten og, hon e strukturert, eg er en rotekopp. Sammen blir vi normal.

Ellers så befinner eg meg i Oslo for tiden, vi skal være her i to dager for å være med på audition til noe som heter Den norske humoren.

Det blir meget spennende, meg og Grim og Doffedutten og Kine er med. Her er ett klipp som de har laget som eg syns er veldig gøy:

Barnevognen

Akkurat no for tiden har det vært en annerledes tid, for Ellinor er på sykehuset og har operert hoften og det er det som har preget de siste dagen. Men, det får vi heller skrive om i morgen. Må spara på kruttet så de sei på Karmøyne, spara på da. Spara! Og ikkje la det bli vått!

pis
 
Blogglisten