Skjemtewin!

No er det ikkje mykje som får meg te å blogga. For eg liker ikkje å blogge så veldig, men no var det en ting som eg må få dela med alle. For Skjemtegaukfestivalen i år var bare heilt fantastisk. Fleire rundt om i landet burde gjere som brødrene Breivik å starte opp en liten festival. Det handler ikkje om pengene, det handler å komme sammen med gode kolleger og å kose seg foran ett varmt publikum. Og varme publikum finnes det overalt i Norge det er eg sikker på. Geir Sindre og Åggi gjør ein fantastisk jobb godt hjulpet av koner og familie. Big Up!

Det var jo veldig gøy å vinne i år og. Forsvarte tittelen og har dermed satt verdensrekord i antall Skjemtegauk-seire. Det har faktisk vært veldig positivt for karrieren må eg si:) Var i tre aviser i dag; BA, Strilen og Nordhordland. Kommer i BA igjen på fredag og. Og dette er jo gull verdt for en komiker som fremdeles er i startgropen av karrieren. Eg merker kor mykje eg gler meg til å stå foran Bergens-publikummet på lørdag, for det er ikkje kvert år de siste to årene eg kan gjøre det som Årets Skjemtegauk, eller vent litt...

Skjemtegaukfestivalen er bare en veldig, veldig bra ting på alle mulige møter. Det er heller ikkje ofte vi komikere kan komme sammen og kose oss på en jobb. Ofte er det svipp inn og ut fra jobben og så er det ferdig. Men, å sitte i hagen å utveksle røverhistorier fra tidligere Skjemtegauk-festivaler og komibransjen er nokke eg vil oppleve flere ganger, og kanskje flere steder.

Skjemtegauk forever!

Bisarr suksesskveld på John Martin's i Miami.

Då var kvelden og min andre opptreden på en Amerikansk standup-scene unnagjort. Og det må man vel si var en ganske uforbeholden suksess. Eg fikk med alle poengene eg ville og publikum lo og klappet. Det var veldig gøy, for man vet aldri om ting kan oversettes eller ikkje. Eg møtte også mange komikere og fikk mange nye kontakter, kem vet, kanskje var den nye Louis C.K der, og då er det ikkje dumt å kjenne han:) Det er veldig artig å se kor like komikere er, i alle land. Man har ett brorskap når man står på scenen, og alle har sine historier å komme med.

Selve kvelden var en bisarr miks av kabaret, en vanvittig konferansier og en fyr som lagde trommevirvel-lyder på danskebåt-synthesizeren sin på vitsene te komikerne, når de ikke ville det. Han gjorde det på meg og, men det var nesten bare gøy. Man kan ikkje bli sur på en fyr som har farget hår og bart og bruker scenenavnet Bob Music! Showet i seg sjøl varte i 4,5 (!) timer. Konferansieren var det mest scenekåte eg noensinne har sett. Han kom inn og gjorde showtunes som karakteren Freddy Rico. Det var i mangel av ett bedre ord, spesielt.

Men, det gikk veldig bra som sagt og eg tror eg kunne skrevet 20 minutter her og no og gjort flere opptredener, men det får vente til neste tur og New York:)

Back due to (one) popular demand!

Hallai. Rapporterer fra Miami der meg og damen er på ferie. Men, eg har også klart å mase meg til en spot på en klubb her i Miami. Og no er det bare noen timer til eg ska på scenen. Eg har hatt en liten tryout før dette. På Miami Improv var det tryouts for å stå på en festival seinere i Januar. De sa til oss på forhånd at de ikkje ville ha noe "blue material", så eg sleit litt med å finne ut ka eg sku si. Men eg gikk no for noe og det gikk bra, folk lo mye, men etter min sa dommerne igjen reglene om at det ikkje skulle være noe blått, hehe, så Norskavitsar va litt vel mye. Det hele var en spesiell opplevelse, eg va komiker nummer 63, alle fikk tre minutter, så etter 4 timer kan du si at stemningen var helt greit stiv. Men, det var artig. I dag skal eg prøve mitt favorittmateriale på norsk direkte oversatt. Så det bli artig å sjå om det funke. Eg vil sjølvsagt komme tilbake med full rapport om kordan det gjekk.

Nye folk inn i folkedebatten

Jeg leser om denne noe pussige damen Hanne Nabintu Herland. Hun virker som ett friskt pust syns eg, litt gal men det er jo bra at noen har meninger i rare retninger også. Og rar er hun for hun tror tydeligvis på horoskop og preiker om at hun er skorpion samt dette: -Heldigvis har jeg ascendanten i Skytten. Den er sånn livsglad og menneskekjær. Så jeg har en voldsom oppdrift i personligheten min. Kanskje det er en av grunnene til at jeg med såpass letthet tåler at store deler av Norges befolkning er sinte på meg. Nuff said.

For Norge er ett merkelig land, der tall ofte betyr mer enn kvalitet og pizza er ikke god før den har blitt solgt i milliarder. For det trengs virkelig en debatt over hele fjølen i Norge syns no eg, eller egentlig er det ikkje en debatt som trengs, men handling. At det kommer noen inn med rare meninger er bare positivt for å vekke folk til å reagere. Det eg har tenkt mest på i det siste er den totalt feilslåtte Narkotika-politikken Norge fører. Og det er ikkje snakk om at den går litt bra, den går totalt på dunken. KRF, partiet som denne Nabintu talte for, da hun ble kjent, nekter i Bergen å innføre sprøyterom på prinsipielt grunnlag. Det er jo litt rart når vi i alle former av ordet realitet har ett uoffisielt sprøyterom på Nygårdshøyden som bare forsvinner ned i sitt sorte hull av ydmykelse og lidelse.

Min mening om narkomane er delt, for eg mener at alle har ett valg. På høyden er det ofte historier som har gjort livssituasjonen nesten totalt umulig, gjennom en helt elendig oppvekst eller psykiske lidelser, med manglende oppfølging fra det offentlige. For på den andre siden, så kjenner eg sjøl folk som har blitt sprøytenarkomane som ikkje kan skylde på annet enn dårlig dømmekraft og forferdelige dårlige livsavgjørelser. Men, noe må gjøres med de uansett, de kan ikkje ha det sånn.

I Italia finnes det ett opplegg som virker å ha forstått hva som skal til, dette er ett tilbud der de altså får muligheter til å bli totalt rusfri og kunne gå ut igjen i samfunnet. Hvis man tenker på hvor mye narkomane koster samfunnet i dag, hva med å lage ett sånt senter dyp inne i Hedmarkens skoger eller på Hardangervidden? For rehabiliteringen i disse tilfellene er ikke gjort på 6 uker, men kanskje 6 år. Men, i lengden vil det jo spare samfunnet. Dette blir kanskje vel naivistisk, men ett eller annet må jo gjøres.

Pis Shipmakers

Skjemtegauk 09! Del 2.

Hepp hepp. Eg va vel midt i å forklare nervøsiteten før showet begynte.Når folk begynner å komme og eg vet at det er en god mengde folk begynner nervene faktisk å roe seg litt, i motsetning til det man skulle tro. For eg må alltid tro at hvis det er folk der, og de er stille. Så vil de le av det eg har å si, det er der eg får min selvtillit som underholder fra. Så vi setter i gang, det er varmt i lokalet. De er litt treige å få i gang, og komikerne som er før meg på scenen må jobbe hardt for å holde fokus oppe hos øltørste Sunnmøringer. Eg er nede i lokalet og går nevrotisk fram og tilbake mens eg ser på settlisten min. Det er rart at eg ser på settlisten min så mye, for det eneste jeg egentlig tenker på før jeg skal stå er den første setningen eg skal si. Den aller aller første, for det er der total overvinning av publikum kan vinnes, sitter ikkje den første setningen så kan du aldri få ett hundre prosent bra sett, iallefall i mine øyne. Pausen kommer og det er meg og doffen igjen. Vi har alle fått ett kvarter å opptre på. Eg skal på, intromusikken kommer. Det er herlige Mr. Vain fra 90-tallet, og eg merker at eg er i godlune. Den første vitsen sitter som en kule og eg rir på punch etter punch. Når standup funker er det som å slå ett perfekt utslag i golf, du merker ikkje at du treffer ballen engang, du bare gjør det, og alt er herlig, når ingenting funker er det som å stå i roughen og treske avgårde, du prøver å komme deg opp men alt du gjør får bare deg lengre ned i jorda, eller ned i anseelse hos publikum. Men, denne kvelden fløt alt flott, og det var vanvittig gøy å få være med på Skjemtegauk. De hadde sågar en avstemning der alle publikummerne hadde fått kort med navnene på komikerne på, hvor de skulle krysse av for hvem de syntes var best. Den med flest stemmer vinner Årets Skjemtegauk! Og i år ble det Vidar Hodnekvam, denne herlige lubne komikeren fra Knarvik. So rejoice:)

pis candlestickmakers

Skjemtegauk 09! Del 1

I helgen har eg og fire andre komikere vært i Ulsteinvik for å delta i verdens minste Standup-festival; Nemlig Skjemtegauk. Det var virkelig en veldig kjekk helg og en veldig artig opplevelse. Norge hadde hatt godt av å ha flere initiativtakere som Geir og Åge Breivik som gjorde en ypperlig jobb. Vi kom på fredag og reiste inn i den herlig røffe naturen som er i Sunnmøre. Vel fremme på gården til familien til Breivik-familien fikk vi oss innlosjert og gitt en pils i hånden i solsteiken, og det må vel kunne sies at vi var meget fornøyd med det. Det er alltid fett å møte komikere fra ulike deler av landet for da vet man at praten blir bare bransje og fjaserelatert. Komikerne som deltok var Jahn Gorakh Mjaavatten Bremdal, Joakim Skage, Doffedutten og en gammel traver som har gjort comeback i Andre Ulveseter. På fredagen var det bare drikking og grilling og litt drikking til.

På lørdagen var kvelden for showet, holdt på et sted som heter Skibet, som er bygget av en annen standup-komiker, nemlig Fredrik Steen. Lokalet var ypperlig og både scene, stolsetting, lyd og lys fungerte som det skulle. Og hvis man har gjort standup på små steder, som mange av oss har så vet man at dette ikke er en selvfølge. Men, det er det som er kult med skjemtegauk, gutta som styrer showet har peiling på og digger standup og vet hvordan man skal få en kveld til å funke. Showstart var no ikkje lenge unna, og nervøse toalettbesøk samt herlig flatterende flatulens var begynt å samle seg opp. Eg e på jobb og no e pausen over. Så eg får ta resten i del 2. to be kontinuerlig....

pis jokesters

Ricks i morgen!

Då e det klart for min første opptreden på sommerstandupen på Ricks. Vi håper selvsagt å gjenta suksessen fra forrige gang. Og eg gleder meg til å stå på ricks igjen. Er alltid bra å stå der for selv om det er en klisje så har Bergen, landets om ikke Nordens beste standup-publikum. Det er alltid rart med Ricks fordi det er liksom hjemmebanen og en vil så gjerne gjøre det så bra, samtidig som eg har lyst å ha så mye nytt materiale som mulig. No er ikkje nytt og bra alltid to ord som kan brukes i samme setning når det gjelder standup alltid, men eg har god tro på at det kommer til å bli veldig gøy.

Vi har jo hatt noen store ting som har skjedd i det siste. Først og fremst er jo bortgangen til Michael Jackson en stor, stor nyhet. Folk virker å ta helt ekstremt mye på vei for at han har dødd. Eg mener ingen offense til noen, men det er ingen offentlige personer eg ville grenet og vært utrøstelig hvis vedkommende hadde gått bort. Dette høres kanskje hardt ut, men hvis eg ikkje har møtt eller kjenner de i det hele tatt. Så skjønner eg ikkje kordan den type reaksjoner kan forekomme. De forekommer iallefall ikkje hos meg. Med Jackson er det jo sånn at folk reagerer så voldsomt at det er på grensen til dødsfall i familien. Så hvis du griner så mye for Jackson kor mye skal du grine for ett familiemedlem, må jo bli ut av alle kroppsåpninger det. Han laget bra musikk og eg har hørt mye på han, men det slutter egentlig der. Alt annet han sto for var jo totalt forkvaklet, merkelig syn på gutter samt det at han aldri vokste opp fordi han ikkje hadde noen barndom. No skal ikkje eg vere for hard her, men det finnes folk som har hatt verre barndom enn han, som ikkje løp rundt med en apekatt og red på karuseller dagen lang i sitt voksne liv. Tror nok det blir noen Jackson-vitser i morgen merker eg ja.

pis Moonwalkers